Skam.
Bare ordet kan gjøre mye med mange av oss.
De fleste mennesker har kjent på skam i løpet av livet sitt. Denne brennende, smertefulle følelsen som kan kjennes som gift i kroppen.
Men, som alle andre følelser vi mennesker har, så finnes skam av en god grunn.
For veldig lenge siden var vi urmennesker. Vi bodde i flokker i villmarken. Det var rovdyr og fiender overalt. Flokken var viktig for vår overlevelse. Hvis vi gjorde noe som flokken ikke likte, kunne vi bli forvist og i ytterste konsekvens betydde dette døden. Et menneske helt alene i villmarken levde ikke lenge.
Skam er den følelsen vi får når vi kjenner at vi har gjort noe feil.
Opprinnelig er den ment å skulle veilede oss.
Men det finnes to typer skam: Den nyttige og den giftige.
Se for deg følgende scenario:
Du har fått deg ny jobb og sitter på pauserommet med nye kolleger. Det blir dratt i gang noen vitser og du vil gjerne være med, bli en del av gjengen. Så du drar en liten grovis, i håp om å høste latter. Men isteden blir du møtt med stillhet. Ingen ler. Skamfølelsen kommer umiddelbart og du skjønner at du har tråkket over en grense. Neste gang lar du de groveste vitsene være igjen hjemme.
I dette tilfellet er skammen veiledende Smertefull, ja, men nyttig.
Giftig skam
Før i tiden var det helt vanlig å bruke skam som oppdragelsesmetode. "Skam deg!" var en helt dagligdags frase å si til barn.
Mange som er voksne idag har opplevd å ha omsorgspersoner som har "misbrukt" skam for å få barn til å gjøre som de ønsker.
Hvis et barn opplever jevnlig å bli skammet, kan dette ha stor innvirkningskraft på den mentale helsen. Tilslutt kan barnet føle at det ER feil, ikke at det gjør feil. Dette er giftig skam. Barn tror på alt de voksne sier, også det de sier indirekte.
Vi kommer ikke unna forskning, også her. Brené Brown er en amerikansk forsker og forfatter som har forsket på skam.
(HER finner du en av hennes fantastiske Ted-talks om emnet.)
Brown sier - Hvis du putter skam oppi et reagensrør og vil at den skal vokse, så trenger den tre ingredienser: Hemmelighold, stillhet og fordømming. Hvis du putter den samme mengden skam oppi et annet reagensrør og dynker den med empati, så kan den ikke leve.
Ved å si det du skammer deg for høyt, vil noe av skammen avta. Det høres banalt enkelt ut, men det er slik skam fungerer.
Selv har jeg båret på så mye skam at jeg opplevde det som hemmende. Det hindret meg i å leve livet fullt ut, slik jeg ønsket.
Når jeg begynte å sette ord på skammen var det som er troll i sola: Det sprakk og ble borte!
Jeg vet det høres for godt ut til å være sant, men slik var det for meg.
Men det å si høyt hva man skammer seg for er ikke lett. I starten fikk jeg det nesten ikke til. Med en god terapeut ved min side klarte jeg sakte, men sikkert å sette ord på all skammen min.
Idag lever jeg uten skam. Og hvis det oppstår, så vet jeg hvordan jeg skal håndtere det.
Jeanette Bækkevold.